Generator-ratinger: Hvilket rating-nivå er riktig for deg og kan du stole på leverandørens spesifika
Ian Bitterlin gir her sine kommentarer til en problemstilling som kan være aktuelle for flere å sette seg nærmere inni: Hvilke ratinger har dine generatorer i dag?
Det er ikke bare strøm Ved «rating» så mener jeg ikke bare «strømeffekt», som er en grei oppsummering av verst mulig utfall (alle mulige laster, inkludert batterilading på den varmeste dagen i året osv.) eller et bevisst designvalg for å imøtekomme dellast, men også for hvor mange timer per år (opp mot 100 prosent av dem) vi vil at maskinen(e) skal gå for å kunne levere strøm. Tre sentrale temaer å se nærmere på:
Hva er poenget med å ha en ISO-standard som er klar, konsis og lett å forstå, men som allikevel ingen i generatorsett- «industrien» ser ut til å ville følge? - Var det ikke de som skrev den?
Hvorfor må markedsførere finne opp «fancy» beskrivelser på produkter, i stedet for bare å holde seg til de enkle harde fakta? Jeg kan gå så langt som å si «bedrag», eller til og med «usannheter», i stedet for «beskrivelse». Kanskje det ikke er markedsførerne allikevel, men at noen mener det er en smart idé å foreslå at et bestemt generatorprodukt har «forbedret ytelse», mens sannheten er at dette kan bli underspesifisert i spesifikasjonene og er avhengig av at brukeren aldri faktisk bruker maksimal ytelse.
Komplikasjoner med «overrating» av en datasenter generatorer gjør drift og vedlikehold mer problematisk og kostbart enn det det allerede er.
Som et supplement til disse punktene kommer jeg til å stille spørsmål om endringsutviklingen til designkravene fra Uptime Institute og hvordan de ser ut til å se den andre veien når generator leverandørene vender og vrir på sannheten.
ISO 85281: 2005, § 13.3 Vurderinger
ISO-standarden er et kort og konsist stykke arbeid og Del 1 beskriver fire karakterer som gjør at den samme motoren som skal lastes høyere dersom driftstimer per år er ikke sammenhengende:
COP (Continuous Power Usage, kontinuerlig strømforbruk) som er i stand til ågå med 100 prosent av nominell kW kapasitet for ubegrenset antall timer per år med pauser for vedlikehold.
PRP (Prime Rated Power, førsteklasses nominell effekt) som er egnet for en gjennomsnittlig belastning på 70 prosent av nominell kW-kapasitet over en 24-timers periode. Stillstandstimer er IKKE inkludert i den gjennomsnittlig tiden og minimumsbelastning i beregningen skal være 30 prosent for ubegrenset antall timer per år, med pauser for vedlikehold.
LTP (Limited-Time Power, tidsbegrenset strøm), også referert til av bransjen som «Standby» (reservestrøm), som har en vurdert kW-kapasitet på 500 timer per år
ESP (Emergency Standby Power, reservestrøm for nødsituasjoner) som er egnet for en gjennomsnittlig belastning på 70 prosent av nominell kW-kapasitet over en 24-timers periode. Stillstandstimer er ikke inkludert i den gjennomsnittlig tiden og minimumsbelastning i beregningen er 30 prosent, for maksimalt 200 timer per år.
ISO 85281 gir mulighet for ±3 prosent toleranse og la oss ikke glemme at den nominelle kapasiteten kan bli nedvurdert på grunn av høydenivået (oksygennivået) eller omgivelsestemperaturen for driftsstedet. På en annen side så vil den nominelle effekten gå ned når du beveger deg fra COP til ESP, men ikke så langt som du kanskje tror og noen ganger er det bare med en 10-15 prosents reduksjon. For eksempel, og av grunner jeg ikke kan forklare, er det noen PRP-generatorer der 70 prosent last er tilsynelatende lavere enn en COP-vurdering av samme motor. Dette er det første punktet som må forsterkes: vi snakker om en motor med fire ratingnivåer for maksimal nominell effekt, avhengig av de årlige «drift»-timer, men uten nødvendige «justeringer» osv.
Valg av rating Derfor, når du skal velge en generator-rating, bør du se på to områder.
For det første: Se på tilgjengeligheten av nettspenning og mål hvor mange timer generatorsettene kommer til å kjøre. Det er mange steder i verden der et par timer hver dag er «normalen» og flere (faktisk mange flere, når du tenker på at den type steder der flertallet av datasentre er bygget) der et strømbrudd som varer mer enn 10 sekunder er en svært sjelden hendelse over 10 år. Disse «pålitelige» stedene vil bare ha behov for et begrenset antall driftstimer basert på høy tilgjenglighet på strømnettet, forutsatt at brukeren utfører testing på en månedsbasis.
For det andre: Ta deg tid til å erstatte en fordelingstransformator for nyttelast eller reparere en tilførselskabel, forutsatt at du bare har en «radial-tilførsel» til site fra en transformatorstasjon i stedet for den mye foretrukne «dual radial tilførsel» fra to transformatorstasjoner. Merk at jeg ikke mener eller antyder 'to uavhengige kraftforsyninger', som er nesten ikke-eksisterende og iheller ikke behov for. På steder som Storbritannia kan en ny 2MVA-transformator leveres og installeres på mindre enn én uke (120 timer) og en kabelreparasjon kan gjøres på enda kortere tid. Så, hva ville da være poenget med COP? LTP ville være tilstrekkelig, særlig ettersom redundans og dellast vil svært ofte gjøre maskinen til COP uansett! Jeg tenker at mitt poeng med alt dette er at du bør velge en rating som passer bruken og lokasjonen.
Det første problemet man ofte ser er at man bruker begrepet «Prime» som om det er den beste ratingen og i stor grad ignorerer det faktum at den gjennomsnittlige lasten er begrenset til 70 prosent. Dette forsterkes av at generator leverandører ikke lister opp COP-ratingen og gir ofte ikke detaljer om 70 prosentgrensen, men bruker begrepet «variabel last for ubegrenset antall timer». Historisk sett varierer ikke datasenterlaster seg mye over tid, og heldigvis for de fleste, også skjelden nærmer seg full last. Når man beregner redundans og delvis belastning inn i "sannsynlig" last beregning, finner du nesten alltid at 70 prosent gjennomsnittlig belastnings grense faktisk aldri blir brutt.
Har du noen gang tittet på ditt Prime rating 2MVA-aggregatet og tenkt at det bare er i stand til å levere 1120kW med kontinuerlig bruk? Hvis du har, da er du blant mindretallet. Hvis ikke har du sannsynligvis ikke så stor risiko for datasenteret, så lenge belastning på senteret er lavere enn 80 prosent og du har N+1 i generator oppsett eller at du har 2N selv ved 100 prosent belastning. Selvfølgelig er ikke dette avhengig av at dine redundante moduler/systemer faktisk fungerer (f.eks ikke klarer å starte) når strømforsyningen svikter.
Tilpasser leverandørene ratingen på en kreativ måte?
Oppsummert er situasjonen verre med OEM generatorer, bare for å nevne to (av de fire) ratingene på deres produkter: Prime og standby. Ikke COP, PRP, LTP eller ESP: bare Prime og Standby. Dette er med en referanse til 70 prosent belastning for Prime men, for å tiltrekke seg et større marked, noen ganger tatt med «variabel belastning» uten å oppgi gjennomsnittet over 24 timer.
Så, dette burde egentlig være enkelt? Du blir tilbudt en slags form for «Data Centre Generatorer» som er beskrevet for å tilby full belastning i en ubegrenset tidsperiode. Dette er omgåelse av sannheten. Generator leverandøren er avhengig (med en sikkerhetsmargin) av at datasenterlasten ikke er 100 prosent og sjansene for strømbrudd som varer mer enn noen få øyeblikk er sjeldne i modne datasentermarkeder.
Men hvor har så denne "juksingen" kommet fra? Jeg tror at dette stammer fra kravene fra Uptime Institute(UTI) for Tier III og IV generator ratingene. Det pleide å være enklere når UTI ba om generatorer som ble vurdert etter lasten i et ubegrenset antall timer, noe som betydde generatorene var COP eller hadde 70 prosent av en PRP-rating. På en annen side fører dette til overdimensjonerte generatorer for de fleste brukere, med tilhørende kapitalkostnader og vedlikeholdsproblemer som følger. Derfor, som en generell oppmykning av deres retningslinjer (se merknaden på slutten), krever de nå et «brev» fra gensettes OEM (ikke forhandler eller salgsorganisasjon) som sier at det valgte generator leverandør kan kjøre rating-lasten i en ubegrenset tidsperiode.
Det andre punktet verdt som er verdt å ta opp er at UTI ikke tillater å ta hensyn til påliteligheten av nyttelast, dellast eller redundans. Hva så, sier du? Høres bra ut, men de spør ikke motorprodusenten. Det finnes nok av eksempler der «brev» blir utstedt til tross for det faktum at motoren er Prime ratet, men kW-lasten er oppgitt som 100 prosent og ikke 70 prosent.
Dette er å juks med fakta og villede brukerne: et teknisk bedrag, en kalkulert risiko som gir illusjoner om noe at du har en høyere sikkerhet enn du faktisk har. I virkeligheten er det vanligvis ikke et problem fordi dellast kommer til unnsetning, noe som fører til mindre tid med høyere laste og er dermed en bra ting. Det som ikke er en «bra» er at dette skjer uten at kunden er klar over en risiko, uansett hvor liten den sannsynligvis er.
Du kan høre sluttbrukerens skryting ... "Mine generatorer er Prime ratet for et ubegrenset antall timer og spesialdesignet for datasenter bruk" ...
Hvem kommer til å få problemer?
Det siste punktet her ble jeg oppmerksom på nå nylig under middag med en av mine forbilder, en pensjonert sjefingeniør for et stort konsulentfirma. Faktisk var det ikke jeg som «kom på det»: «punktet» ble forklart til meg. Poenget hans var basert på hva som ville skje hvis nettforsyningen ikke var tilgjengelig, at generatorene må kjøre i tre uker og en av dem tar kvelden.
Hvem ville bli holdt ansvarlig? OEM? Leverandøren? Utbygger? Nei, ingeniøren med forsikring som burde ha visst at «brevet» var ukorrekt og feilinformasjon. Litt som det Samuel Goldwyn fra MGM sa: «En muntlig avtale er verdt omtrent like mye som det papiret den er skrevet på»
Hvis du ønsker å bruke mer tid på å vurdere alle detaljene rundt dette temaet, så kontakt DLE for informasjon om kurs eller en gjennomgang av din installasjon så du kan være sikker på hvilke risiko du har på anlegget ditt.