Hvor kommer begrepet datasenter fra?

Økonomiene i verden er nå nesten helt avhengige av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og tilhørende prosessering, overføring, formidling, databehandling og lagring av digitale data. Alle markeder har opplevd eksponentiell vekst i datamengde innen sektorer for sosiale tjenester, utdanning, medisin, industri, sikkerhet og næringsliv. Selv om det er internettets ryggrad som bærer trafikken, så er det datasentrene som blir opprettet ved noder og knutepunktene i form av co-location og andre forretnings spesifikke datasentre.

Med unntak av samtrafikk med et kommunikasjonsnettverk, så ble konseptet datasenter etablert på 1950-tallet med maskinrommene til IBM, da i form av et databehandling- og lagringssystem plassert i et dedikert rom med beskyttet strøm- og klimakontroll. Dette ble holdt i gang av 208V/ 3ph/ 415Hz ved bruk av spesielle 200kVA roterende UPSer.

Senere, når disse hadde blitt mer pålitelige, ble statiske omformere brukt til å produsere 415Hz. Frekvensen ble endret til 50/60Hz da Amdahl begynte å produsere stormaskiner. Stormaskininstallasjoner krevde nøyaktig temperaturkontroll (inkludert endringshastighet) for magnetbåndhoder for å betjene en feilfri og tett fuktighetskontroll for hullkort, så det ikke ble skapt statisk ladning eller papirfeil på kort og dermed at disse ble kilt fast i kortsorteringsmaskinene. Stormaskinene hadde én enkelt strømforsyning og kaldtvannskretser med fleksible slanger for kjøling av en sentral prosesseringsmodul. Et hevet gulv sørget for tilførsel av strømkabler, rørledninger med kaldt vann og et klimaanlegg.

På slutten av 1980-tallet hadde de nyeste stormaskiner endret seg til å kreve en presis høykvalitetsstrømforsyning på 50/60Hz, samt at vannkjølingen ble fjernet for å overlate kjøling av hele rommet til et tilpasset klimaanlegg. For mange datasentre har man hovedsakelig holdt seg til denne tilnærmingen frem til i dag...